Grådighet vs nakenhet

Droneland leser følgende intro til en kommentar i dagens Guardian: «End this culture of greed. If Obama can, Labour must.»

Og undrer, nåvel, vil nå Obama gjøre det? Og i så fall, vil han klare det? Eller er dette bare nok et eksempel på at man lar seg forføre av svulstig retorikk? Som kjent er sistnevnte noe Obama er en mester på.

Men forandre selve menneskenaturen? Tross alt, folk som er griske/ grådige, forfengelige, stolte, misunnelige, late, sløsete, etc er jo ikke nødvendigvis de som innrømmer dette overfor seg selv. Eller andre. Da blir det vanskelig å gjøre noe med det. Faktisk syns Droneland det er noe befriende med folk som erkjenner en viss grad av egoisme. Såkalt naken ambisjon.

Maktspill og renkespill derimot er noe helt annet. Nei. Det uhederlige spillet i kulissene er noe Droneland la bak seg da han gav seg i politikken. Machiavelli is not for me!

Hm, det hørtes ut som begynnelsen på en Cole Porter-aktig sang...

"Machiavelli is not for me,
I'd rather fly with the birds and bees (...)"

Neste: Droneland som musikkartist!

Men at Obama eller noen andre skal klare å gjøre noe med griskheten/grådigheten som ligger i menneskenaturen. Ikke er det troverdig. Ikke vil det skje. Det blir jo virkelig naivt å tro. Da heller naken ambisjon.

Ha en grisk & grådig helg! Om anledningen byr seg altså. Men aller helst: Be good, or be gone!