Latinoer, fotball og overtro

Colombia fosser fremover mot det som forhåpentligvis blir billett til fotball-VM i Sør-Afrika 2010. Laget har med sin blanding av morsom angrepsfotball, utradisjonelle spillertyper og en særegen form for unfair play alltid vært underholdende. Foreløpig har de heller ikke tapt en eneste kamp under kvaliken. Senest i går spilte de uavgjort 0-0 mot Ecuador på bortebane i Quito. Spennende også hvordan Ecuador vil klare seg etter strålende takter i et nylig basketak mot de brasilianske favorittene, som tradisjonen tro sliter litt i starten av kvaliken. Likevel var det som kanskje gledet Droneland mest at overtroen fortsatt lever når latinoer er opptatt av fotball. Ecuadors president, Rafael Correa, nektet nemlig å være personlig tilstede under kampen med følgende begrunnelse:

"I want to tell you that I'm not going to watch the game at the stadium because I believe I bring bad luck to football matches."

Det bringer tankene tilbake til dengang VM-lagene var tvunget til å sende spillere som bar draktnumrene 1-22 og der Peru lot være å ta med seg en spiller nr. 13. Nydelig!

Fra Beijing til London

Ettersom vi nærmer oss Beijing-OL med stormskritt er britiske kommentatorer alt begynte å kaste blikket frem mot Londons eget OL i 2012. Ikke minst fordi avslutningsseremonien i Beijing byr på anledninger for den britiske hovedstaden til å markedsføre seg selv og byen utad. Men mon tro om den litt overkule måten man planlegger å gjøre dette på er en litt for påfallende billig måte å male byen i flere farger enn den virkelig har. Som kjent er London fortsatt en by i ulike avskygninger av grått, noe verken finansnæringen eller et betydelig antall innbyggere av ikke-engelsk herkomst klarer å rokke ved. Men som det heter England's dreaming, men det spørs vel om måten man forsøker å fremstille London på egentlig tåler å bli sammenliknet med virkeligheten:

Rather like the hilariously bad 2012 logo, it would seem to be part of an ongoing attempt to brand the London Games as the kind of faintly excruciating yoof festival that could only have been dreamt up by middle-aged marketing professionals.

Kritisk klesdesign

Eller rettere sagt kritisk til klesdesign, det er noe man helst ikke skal være om man er mote-reporter. Spesielt ikke siden hårsåre designere kan ta seg nær av kritikken. Ganske oppsiktsvekkende at multimillionærene i klesbransjen ikke tåler en smule sarkasme, men åpenbart skal det lite til før folk som Paul Smith føler seg tråkket på. Når det er sagt så er det som kjent lenge siden herr Smith produserte et inspirert plagg, så det er vel ganske forståelig at han blir sur når noen holder opp et speil og forteller ham at 'sorry mate, you've lost it'.

Where Happiness Lives

...lykken er å være lykkelig hele tiden. Æsj, hvor kjedelig da. Hvorfor skal vi pådytte oss selv alle disse tvangstankene omkring lykke som yankeene er så besatt av. Nei ellers takk!

Lock Up Your Mothers!

Fotball-EM i Sveits og Østerrike starter i dag og den gamle storbyen Wien frykter inntoget av hooligan og football louts fra fjern og nær. Så bekymret har de vært at det har vært folkemøter for å berolige de gode Wiener-bürgere om man skal tro Der Spiegel, som bl.a. rapporterer:

"I have an 86-year old mother. Do I have to lock her up at home?" asked a perfectly coiffed lady in a concerned voice at a recent public hearing at the Vienna city hall.

Mange levner dog ikke noen av vertsnasjonene de store sjansene i turneringen. Spesielt er skepsisen stor i Østerrike, hvor folk flest er glad om landet overhodet kommer seg videre fra de innledende runder. Kanskje ikke så rart for et land som på fjorårets FIFA-rating var nr. 85 – bak land som Kapp Verde øyene og Haiti. Ikke at vi skal kimse av Haiti. Droneland forventer at landet snart gjør comeback som VM-nasjon, selv om vi må helt tilbake til fotball-VM i Vest-Tyskland i 1974 for å finne sist landets talenter danset på verdens fotballscene, selv om landet vant Caribbean Cup så sent som i 2007. Et VM-comeback må surely være rett rundt hjørnet!

Hva Østerrike betreffer er vel eneste mulighet for dem til noensinne å vinne en større turnering å håpe på en ny Anschluss. Gitt landets manglende skyldfølelse for kriminelle handlinger begått i nazi-tiden skal man heller ikke utelukke at mange østerrikere drømmer om nettopp dette i all hemmelighet.

Feite kvinner og løgnene de forteller

Droneland ramlet over en sak om en britisk tv-programleder som er havnet i søkelyset fordi hun hadde en fedmereduksjon gjennom operasjon. Det viste seg at hun hadde begått den synd å lyve om dette og istedet hadde presentert en story om at hennes stadig mindre omfangsrike kropp var et resultat av omleggelse av diett og økt trening.

Journalisten lager et stort nummer av at dette er en debatt om hvordan kvinner oppfattes i det offentlige rampelyset. Sludder! Det påfalende er at dette overhodet blir en sak. For dette er en sånn typisk sak som viser at media egentlig ikke har noe å meddele oss og således får vi presentert ikke-saker som vi engasjerer oss i samtidig som de viktige sakene ikke blir belyst.

Problemet med "seriøse" mediekommentatorer og "korrekte" journalister er at de stadig går rett i mediefellen og gjør tabloidsaker som dette om til feministsaker. Det de ikke forteller er jo at dermed får de også noe ut av det. Sådan er det et gjensidig avhengighetsforhold mellom tabloidhodene og feministjournoene.

De gammeldagse tabloidene skaper gossip som folk kan slarve om på jobben mens kvalitetstabloidene kommenterer for the chattering classes slik at de kan føle at de er et hakk hevet over den slarvende almuen. Ikke ulikt frijazzens eller elektronikaens forsøk på å lage "kunst" som er intellektuelt utfordrende. En fin måte å føle seg intellektuelt hevet på for folk som egentlig kun henvender seg til en snever menighet av felles intellelle.

En mystisk mann

The Observer bringer i dag det første store intervjuet med Englands nye landslagstrenger i fortball, Fabio Capello. I en ingress som er langt mer pirrende enn den heller trauste teksten som følger blir det antydet at Fabio om mulig er den mest mystiske treneren England har hatt. Mon det? Kan det tenkes at mannens engelsk rett og slett er så dårlig at journalisten ikke helt klarte å kommunisere med italieneren? Bare en helt vill strøtanke...

Tro meg, Fabio kan virkelig IKKE snakke engelsk. Selv din døde bestemor snakker engelsk mer flytende enn den mannen. Men fotball kan han om man ser på resultatene fra Italia.

Lies, Lies, and Damned Statistics

Kvinnelige reportere sliter med å få innslagene sine på BBC sitt flagship nyhetsprogram News at Ten. Nedgang på litt over 40% hittil i år & likestillingens talskvinner begynner straks å rasle med sablene...

Men kan være at det er en del tilfeldigheter ute og statistiske unøyaktigheter ute og går? Er det ikke litt begrenset å snakke om en "katastrofal" nedgang basert på statistikk fra kun to kalenderår? Og, Gud forby, kan det faktisk tenkes at kvinnene som klager rett og slett ikke har hatt like gode saker å tilby som sine mannlige kolleger? Spørsmål å stille seg før tilstandene når fever pitch.

Og på et helt annet plan: Er ikke dette bare nok et eksempel på statistics gone mad? Eller et samfunn der alt kan måles og der vi ser på tallene før vi betrakter virkeligheten.

Cheap Booze!

Herlig! På den siste dagen som det er lovlig å drikke på tuben etter at Londons nye ordføreren Boris Johnson innførte regler for å unngå tenderser til vold, trusler og almen drunk&disorderly ender det selvsagt på klassisk britisk vis med skamfyll og arrester. Det er ikke uten grunn at vi elsker britene!

Innleggets tittel refererer forresten til en såkalt off-license (butikker med løyve for å selge alkohol) som ligger i hjertet av det hippe strøket Shoreditch og som skamløst annonserer seg selv med navnet: Cheap Booze! Nok en gang, må elske britene.