London velger ordfører

Dagen før det mest spennende ordførervalget i London siden stillingen ble gjeninnført av Labour i 2000 setter tunge konservative kommentatorer store spørsmålstegn ved toryenes kandidat Boris Johnson, noe som forståelig avstedkommer sterke kommentarer på britiske høyreblogger. Men de har noen poenger og Droneland er tross fartstid på høyresiden ikke spesielt imponert over det syklende parlamentsmedlemmet som synes å være mer opptatt av moro og egen berømmelse enn å bedrive seriøs politikk.

Dessuten er det heller ikke spesielt tillitvekkende når Johnson forsvinner dagen før valget for å unngå nærgående medier. Som det ble påpekt på BBC Radio 2 da de etterlyste Johnson under en sending som han skulle deltatt i ved lunsjtider i dag:

"Have any listeners seen a tall man with yellow hair in a blue suit? He's called Boris Johnson. Because if we don't hear from him in one minute we're doing a mayoral debate without him. It's very odd that no one can find Boris a day before the mayoral election. Has he just walked past that cafe you're sitting in? Call us if you spot him."

Kanskje londonerne bør holde seg til Ken Livingstone i fire nye år? Tross en del skandaler som er blitt avdekket i oppkjøringen til morgendagens valg har han gjort mange bra ting for å gjøre London mer levelig for folk flest.

Fall from grace

I påsken skrev Droneland en feature for en norsk avis der han tok for seg hvordan dop var gått fra å være et undergrunnsfenomen man forbandet med artister som Kurt Cobain og hans fru Courtney Love til å bli noe som ble brukt av mainstreamstjerner som Britney Spears, Lindsay Lohan og Amy Winehouse. I konklusjonen på sin artikkel ventet han bare på at Disney-stjernen Miley Cyrus, aka Hannah Montana, skulle miste sin squeaky clean image i en eller annen form. Men selv han hadde ikke trodd at det bare skulle gå en måned før dette skjedde...

We Have The Technology

Vi har all den teknologien vi trenger og mer blir det, men er det nødvendigvis bra for oss. Hjerneforsker Susan Greenfield peker på hvordan hjernen er elastisk og at fremtidens generasjoner som tilbringer mer tid foran skjermen (2-D) heller enn å engasjere seg i lek og aktivitet (3-D) står i fare for å bli antisosiale og mangle nødvendig empati. Et tema man kan kjenne igjen fra filmene til østerrikeren Michael Haneke. Noe av det beste med teoriene til Greenfield er likevel at hun er ydmyk i forhold til sine funn og heller enn å innta en ideologisk posisjon lar forskningen styre. Slik det burde være. Les hele artikkelen her.

Søvnløse i alle land - foren dere!

The Observer slår fast at søvnløshet er en moderne nevrose og setter det hele inn i et historisk perspektiv (tidligere generasjoner tok nemlig ikke søvn for gitt slik vi gjør i dag) i denne tidvis livsbejaende hyllesten til det søvnløse menneske. Samtidig kan det - ikke spesielt overraskende - fungere som en kreativ flamme men kan også få folk til fullstendig å miste forstanden. Noe som vel forklarer alle de eksentriske kreative sjelene som finnes - som Leonard Cohen uttrykker det:
'The last refuge of the insomniac is a sense of superiority to the waking world.'

Det Droneland dog lurte mest på etter å ha lest denne artikkelen er at dersom Madonna er en av de søvnløse: Hvor henter hun den fysiske energien til å holde seg i form fra? Eller trener hun kanskje på natten? Det forklarer jo en del... 4 Minutes, tic-toc, tic-toc...

Men alt er ikke bare vel i de søvnløses land. Ikke overraskende kan det være en sammenheng mellom kjærlighetssorg og søvnløshet. Noe som samtidig likevel kan være ubeskrivelig vakkert og regelrett glamorøst:

Eluned Summers-Bremner is a sparky English professor, a New Zealander, a part-time insomniac and the author of a fascinating new book, Insomnia: A Cultural History, which could not be less morbid. If anything, her attitude to insomnia is cautiously celebratory. She sees insomnia as akin to falling in love - a state you can't control. (Love and sleeplessness are, after all, linked. And lovelorn insomniacs have an exhausted glamour.)

Stiletto Killer

Nei, ingen ny film med Glenn Close om en psykotisk kvinne som går amok på en nattklubb med 20cm høye hæler. Derimot har Gwyneth Paltrow egenføttig kverket stiletthæltrenden med ymse opptredener ifm sin nye film, tegneseriefabelen Iron Man:

Last month at a Manhattan charity benefit Gwyneth wore her first shock-worthy S&M style heels, then earlier this week in Berlin she staggered down some steps in a pair of 7in shoe boots one day, and teetered on a pair of lacy platform stilettos the next. One pair required an aide for her to lean on; the other pair was accessorised with an uncomfortable look that, I'm guessing, said, "OK, I'm late with this trend, and it's not entirely me, but I'm going to persevere."

Soft Candy

Neimen, er det nye Madonna-albumet Hard Candy virkelig en skuffelse etter den overraskende suksessen hun hadde med Confessions From A Dance Floor? Hvem ville trodd det!?! Guardian sier følgende om Justin Timberlakes bidrag med å kopiere sitt eget Futuresound/Lovesexy-album på Madges nye album:
Not having to come up with any new ideas has allowed Timberlake more time to indulge in his famous hobby of thoroughly establishing that he enjoys having sex, apparently in the belief that this makes him unique.

Kanskje Droneland må spørre Justin om han er avhengig av sex neste gang han intervjuer ham. Bare sånn at vi kan få bekreftet han ikke er den hvite Michael Jackson, slik han gjerne vil tro, men derimot den hvite Usher. (Ref intervju Droneland gjorde med sistnevnte der han utbrøt at han var avhengig av sex. Hva gjør ikke enkelte folk for å få litt blest?) Noe som bringer tankene i retning av en reklame Droneland nylig spottet - Usher-parfyme. For begge kjønn. Nei, la oss ikke gå dit...

Trynefaktoren

...og mens britiske myndigheter snart innfører ansiktsscanning av alle som reiser inn og ut av dronningriket sitter Osama Bin Laden i hulen sin på den afghansk-pakistanske grensen og ler seg fillete over enda et meningsløst antiterrortiltak innført av en vestlig makt...

En høyst uvanlig helt

Ikke bare har Wesley Snipes spilt i vampyrdødar-filmene om Blade, sci-fi-dystopien Demolition Man og lidd av Jungle Fever, nå er han også blitt en usannsynlig helt for alle som mener at staten tar for mye av folks inntekter. Ved å nekte å levere inn skatteoppgjør i tråd med det amerikanske myndigheter mener at han skylder har han nå pådratt seg en tre års fengselsstraff. Neppe helt i tråd med idealene som hans regissørbuddy Spike Lee forfekter, men likefullt et sterkt standpunkt fra denne action-helten.

Fastfood designer chic

McDonald's satser på at catwalk-show i Paris med presentasjon av nye chice uniformer skal gi hurtigmatkjeden en mer upmarket image. Hm...

Dødelige drifter

Det er få ting som er så bra som folk som våger å bryte alle regler. Kanskje det nettopp er derfor at the Times i helgen kåret Patricia Highsmith som tidenes beste krimforfatter. Hun er på alle måter annerledes enn den gemene hop av krimforfattere. Ikke minst pga den psykopatiske og bifile antihelten Tom Ripley, udødeliggjort i filmen The Talented Mr Ripley. Flere av Highsmiths bøker er blitt filmatisert, ikke minst hennes debutbok Strangers On A Train i regi av Alfred Hitchcock. Men dessverre har filmene ofte fått en mer "happy" ending enn den amoraliteten som Highsmith dyrket i bøkene sine.

Skamløs Brand-ing

Man kan si mye om den britiske skuespilleren-komikeren-kjendisen Russell Brand, men når han nå er i ferd med å legge USA for sine føtter med roller i ymse cheesy komedier er det all grunn til å glede seg over at amerikanerne kommer i nærkontakt med denne typen skamløs og tidvis eksentrisk europeer. Her en feature fra Sunday Times med høydepunkter som viser mannens mangel på beskjedenhet:

“May I say, explicitly and without any duplicity: I like being famous. I like it. I did it on purpose. I did it quite, quite deliberately. I went into it with my eyes open, and I won’t rest until there is not a single territory on this planet where I can’t go to a supermarket. Obscurity does not suit me. You can’t have this haircut and not be famous. It’s unbecoming.”

Enda bedre er det at han håper han snart blir et husholdningsnavn i Statene sånn at det blir lettere å gå på sjekkeren:

Brand says the worst thing about not being famous is that it’s harder for him to pick up women. “Everyone tells me it’s good for me,” he says. “It doesn’t feel good. What felt good was being able to just walk up to people, tug a forelock and know that an orgasm was only moments away. This new world, of endless protocol, is like f***ing living in a Jane Austen novel.”

Utbytting eller frigjøring?

Således spør The Guardian som omsider har oppdaget teaterregissør Morten Traaviks glimrende Miss Landmine prosjekt og som vanlig glitrer Lord Traavik til med noen fin-fine sitater:

"My feminist mother was very unimpressed by the idea of a beauty pageant. Here in Norway beauty pageants are regarded as the work of the devil. They're seen as very, very politically incorrect."

Fra Dronelands perspektiv er det likevel kanskje enda mer imponerende å se at Miss Landmine er blitt omtalt på bloggen til Perez Hilton, og da med en klart mer glamorøs og minde kritisk vinkling enn le Guardian presenterer. Kanskje de to på en måte oppveier hverandre?

Humpin' Around?

De som måtte tro at den kommende selvbiografien til Keith Richards er årets høydepunkt på musikkbiografi-fronten tar feil, feil, feil. Avsløringer om Whitney Houston som bifil dopmisbruker gjør at årets musikkbiografi kommer fra Bobby Brown. I salg i USA fra 1. juni og med undertittelen "The Truth, The Whole Truth, and Nothing But..." Droneland gleder seg allerede!

Rabatter, etc.

Hva er det med alle disse britiske selskapene? I drugstore-kjedene Boots og Superdrug (må jo bare elske det navnet!) mottar man alltid vouchers - enten for produkter man ikke trenger eller man blir oppfordret til å logge seg på nett og fylle ut et skjema for å motta 10% rabatt neste gang man handler der (noe Droneland mottok i dag). Man må da ha vanvittig god tid for å holde på med dette. Dessuten er det alltid en hake, for som det heter med liten skrift "special conditions apply". Den samme hangen til å kartlegge kundene sine finner man hos ymse reisenettsteder som Last Minute, som gir deg en £10 voucher om du bare gir fra deg alle detaljene dine. Og vær du trygg på at den voucheren kun kan innløses under høyst bestemte betingelser. Gjerne til reisemål du aldri hadde drømt om å besøke?

Det enkleste er pistol

Fra card-carrying liberal til moralens vokter. Mange kjenner Charlton Heston som svovelprekende forkjemper for amerikaneres rett til å bære våpen. Sannheten er likevel at han i sin Hollywood-storhetstid målbar noen av de motsatte synspunktene som han ble kjent for på sine gamle dager. Faktisk var han i sin tid tilhenger av såkalt gun control. Interessant hva som kastes opp i offentlighetens lys etter at denne titanen innen amerikansk film nå er gått bort.

Opportunities (Let's Make Lots of Money)

I've got the brains, you've got the looks, let's make lots of money. Droneland foretrekker kanskje oppskriften som Pet Shop Boys i sin tid foreslo for å tjene seg skamløst rik. Hvem liker vel ikke blandingen av grådighet og smukhet. Eller skjønnheten og udyret for å omskrive dette en smule til vår kapitalistiske hverdag. Men det er selvsagt langt mer primalt enn som så. Forskning viser nemlig at det er den gode gamle testosteronen som gjør at menn blir rikere enn kvinner. M.a.o. har vi det nå svart på hvitt på nok et område at det er forskjell på kvinner og menn.

Kulturkløft i California

Som så mye annet på denne kloden kan det være at den store kulturkløften også befinner seg i California. For om det er lang vei for norske rockere til Royal Albert Hall, så er avstanden fra Hollywood til Silicon Valley åpenbart ikke mindre om man skal tro denne rapporten. Det interessante er at mens man på overflaten skulle tro at online-businessen handler om nuet, så viser praksis at det er filmmogulene litt lengre sør i California som setter kortsiktig profitt foran der hvor nettinnovatørene faktisk er mer opptatt av å tenke langsiktighet og community building. Mind you, de har kvitøget godt festet på dollar-seddelen de også, men likefullt en mer forfriskende og ikke minst sunnere tankegang synes faktisk å råde i silikondalen. Who'da thunk?

London velger ordfører

Ken eller Boris? Det er spørsmålet for londonere nå da det nærmer seg ordførervalg i Europas største by, og Charlie Brooker er ikke i tvil om at alle ansvarlige borgere må gi sin stemme til the man formerly known as Red Ken. Droneland er ikke uenig!

Mørkt forfatterhjerte

Ekstremt åpenhjertig og utleverende V S Naipaul biografi. Låter som obligatorisk lesestoff om man skal tro denne Guardian-omtalen (takk til Morten for tips):

His wife understood from the start both the scale of her husband's ambition and the punitive price to be paid in human terms. He stopped her acting on the grounds that it offended him, refused to buy her a wedding ring ('I had no interest in jewellery,' he explained blandly to his biographer) and stamped out any hope she may have had of an independent career, except in so far as he needed her initially to earn his keep.

Her world contracted as his expanded. He undermined her confidence, derided her opinions and told her she was too dull to take to parties. She stopped travelling with him because, for the last 20 years of her life, he shared his favours with a far more sophisticated and no less compliant Argentinian mistress who crisscrossed the globe at his side, providing services, principally boastful, energetic and violent sex, outside the scope of his mute, sad, stay-at-home wife.

De siste dagers skeptikere

Det finnes enkelte holder klimaskepsis-fanen høyt hevet i kongeriket Norge. De trengs sårt i et hav av ensretting. Som vanlig en Morgenbladet-artikkel som lover mer enn den klarer å holde. Men i hvert fall blir man presentert for navn som vil ha en mer positiv vinkling på fremtiden enn miljøfascistene kan tilby oss. Fremtidstro er da også noe vi trenger i en tid hvor det snakkes altfor mye om nedgangstider. Hvorfor spekulere i dårlige tider når man kan leve livet istedet?

This Is Not A Torch Song

Dårlig uke for den olympiske ild, javisst. Likevel kan ikke Droneland annet enn å spørre på sedvanlig tørr-britisk vis: Is this really necessary? Kan Free Tibet-type aktivister virkelig få kinesiske myndigheter til å legge om sin ikke spesielt humanistiske politikk, eller er det mer sannsynlig at strengere krav til økonomisk etterrettelighet (såsom et frislipp eller en justering av verdien av den kinesiske valutaen, yuan) kombinert med diplomatiske forsøk på sikt kan ha en mer positiv effekt. Noe sier Droneland at Mia Farrow og hennes likesinnede ikke kommer til å forandre verden om de har aldri så gode forbindelser i amerikansk underholdningsbransje.

The Secret Life of Arabia

Alt er ikke bare 1001 natt i Arabia. De siste årene er det dukket opp litteratur som nekter å ta sine cues fra både Vesten og mer ortodokse religiøse krefter i den muslimske verden. Ikke overraskende leder Egypt an i den nye arabiske litterære given, men med en ung befolkning i mange land burde forholdene ligge til rette for en litterær boom i flere arabiske og muslimske land.

New York City Boy

Droneland gjør New York etter å ha tilbrakt et par uker på Stillehavskysten i Costa Rica. Yep, surfing, yoga, fisk, menn og champagne. I NY har han forresten gjort den oppsiktsvekkende observasjonen at NY-homser ikke har for uvane å drikke champagne. De trenger åpenbart å gå i lære hos Droneland. Hver gang han har drukket champagne siden han ankom byen, dvs hver dag, er Droneland fått tilnærmelser fra (les: blitt antastet av) NY-menn som vil vite hvorfor han drikker champagne. Om han feirer noe. Svaret gir seg selv: Man trenger ikke feire noe for å drikke champagne. Champagne kan drikkes når som helst.

Droneland oppdaget også en strålende tørr champagne mens i NY - La Caravelle.

Og hans nye favoritthotell i New York? The Hotel on Rivington. Herlig utsikt over Lower East Side og heis og ganger var som å være i en David Lynch film. Luvely!