Søvnløse i alle land - foren dere!

The Observer slår fast at søvnløshet er en moderne nevrose og setter det hele inn i et historisk perspektiv (tidligere generasjoner tok nemlig ikke søvn for gitt slik vi gjør i dag) i denne tidvis livsbejaende hyllesten til det søvnløse menneske. Samtidig kan det - ikke spesielt overraskende - fungere som en kreativ flamme men kan også få folk til fullstendig å miste forstanden. Noe som vel forklarer alle de eksentriske kreative sjelene som finnes - som Leonard Cohen uttrykker det:
'The last refuge of the insomniac is a sense of superiority to the waking world.'

Det Droneland dog lurte mest på etter å ha lest denne artikkelen er at dersom Madonna er en av de søvnløse: Hvor henter hun den fysiske energien til å holde seg i form fra? Eller trener hun kanskje på natten? Det forklarer jo en del... 4 Minutes, tic-toc, tic-toc...

Men alt er ikke bare vel i de søvnløses land. Ikke overraskende kan det være en sammenheng mellom kjærlighetssorg og søvnløshet. Noe som samtidig likevel kan være ubeskrivelig vakkert og regelrett glamorøst:

Eluned Summers-Bremner is a sparky English professor, a New Zealander, a part-time insomniac and the author of a fascinating new book, Insomnia: A Cultural History, which could not be less morbid. If anything, her attitude to insomnia is cautiously celebratory. She sees insomnia as akin to falling in love - a state you can't control. (Love and sleeplessness are, after all, linked. And lovelorn insomniacs have an exhausted glamour.)