Vekslepenger

En britisk undersøkelse viser at hjernen til de med dårligst råd lyser opp raskest når de blir presentert for skinnende sølvmynter.

Klassisk!

But you don't really care for serious music, do you? Tekst om at klassisk musikk ikke behøver være elitistisk.

Stars of CCTV

Charlie Brooker reagerer på at man som et kriminalitetsforebyggende tiltak nå har innført snakkende overvåkingskameraer enkelte steder og foreslår sitt eget helt spesielle tiltak...

Tantric romantic

Er P Diddy den nye Sting? Man må jo bare spørre når mannen skryter av at han kan vare opptil 30 timer i sengen (eller hvorfor begrense det til sengen egentlig?) Når det er sagt så er Diddy-mannen en rutinert maraton-løper med flere New York Marathon på samvittigheten og holder seg i oppsiktsvekkende bra form.

Feminisme Saudi style

Saudi-arabiske kvinner må for all del gjerne kjøpe biler, men kjøre bilen de har kjøpt: Nei, der går grensen!

Seksuelt misbruk i India

Halvparten av alle indiske barn seksuelt misbrukt ifølge en indisk undersøkelse. I de fleste tilfeller blir dette ikke rapportert. Sjokkerende som disse tallene er, så er det noe med at land hvor religion står veldig sterkt og seksuell frigjøring ditto svakt ofte gir seg utslag hvor de svakeste blir rammet.

Alle har sin pris

Sell him your soul, sell him your soul, sell him your soul... Kunne liksom ikke dy meg for en referanse til 80-talls kunstrockerne Propaganda (musikkvideo til Dr Mabuse i regi av Anton Corbijn) da jeg leste denne artikkelen i The Observer om det med musikk og reklame. Utgangspunktet er at skribenten ikke klarer å ha det samme forholdet til Nina Simone etter at en av hennes mest kjente låter er blitt brukt i en yoghurt-reklame. Mon det. Eller er dette mest et problem for middle class liberals (hvorfor får man alltid lyst til å legge til adjektivet 'såkalte' når man skriver om liberals?) som lever i en eller annen romantisk forestilling. Merkelig hvor mange såkalt progressive mennesker som betrakter fortiden med rosa soft focus briller.

Personlig er jeg ikke så sikker på om Nina Simone ville protestert så høylydt. Det har nemlig vist seg ofte at hvite europeiske kritikere ofte misforstår afro-amerikansk kultur. Godt eksempel er låten "Cash (Cash Money)" av Prince Charles & the City Beat Band, som ble hyllet som en anti-kapitalistisk ode av britisk musikkpresse. Da Prince Charles (for han heter faktisk så! bare tuller, hadde bare lyst på en Pippi-ref i skrivende stund.) ble spurt om dette på et besøk i UK etter låtens suksess på øyriket (mye takket være gode kritikker - selv om låten er jättegroovy) fortalte han at låten i bunn og grunn handlet om hvor mye penger han hadde lyst til å tjene. Gjett om kritikerne var skuffet! (Ironisk nok viser YouTube-klippet jeg har linket en anti-kapitalistisk video; jeg bare håper Prince Charles & co mottar royalties. Lite sannsynlig med YouTube, men det ville hvilt en herlig skjebnens ironi over det.)

En beslektet kritikk av artister som selger seg til reklamen er artister som går fra indie til major labels. Aner vi et tema her... kritikk av kapitalismen? Men det finnes da en rekke gode grunner for å gå over til en major: Bedre distribusjon, (vanligvis) høyere forskudd, mer penger til promotion, man blir mer attraktiv for produsenter, etc etc. For å ta sistnevnte poeng litt videre. Da bandet med det udødelige (no pun intended) navnet ...And You Will Know Us By The Trail Of Dead gikk fra Merge (US)/Domino (UK) til Interscope/Universal fikk de en del kritikk. Det var derfor interessant at da jeg intervjuet vokalist Conrad Keeley så begrunnet han dette med at de aldri hadde følt at de hørte hjemme i indie-båsen. Istedet gav avtalen med en major label bandet ressurser til å utvikle sounden i den retningen de selv ønsket. Altså et lykkelig ekteskap mellom en label ute etter kred og artister som trengte mer penger for å lage de platene som de vil. Hva er så galt med det?

Kauf Mich!

Som om man trengte flere bevis for at amerikanere mangler ironi: En wannabe-student blir nektet av eBay å legge seg selv ut for salg for å finansiere studiene sine. Begrunnelsen:
'Your listing breached eBay's No Item policy and has been removed ... You may not list intangible items or items whose existence cannot be verified, such as ghosts, souls or spirits.'

Nok et eksempel på at kapitalismen er den nye marxismen? Jeg mener, når det er slik at man ikke kan måle kjærlighet og imaterielle verdier og alt kun må kunne veies er vi ikke langt unna det Oscar Wilde omtalte rundt temaet knowing the price of everything, but the value of nothing.

Forebyggende kriminalpolitikk?

Tyske rettsinstanser klarer ifølge The Economist ikke engang å idømme muslimske menn som begår æresdrap straffer. Dette man kan kalle soft on muslims, soft on the causes of muslims, eller noe sånt?

Strike a pose!

Lost in Showbiz-spalten tar et fornøyelig blikk på de siste krumspringene til Madonna og hennes poshe tøffelheltektemann. Smakebit...
"The painting is the latest work by Glasgow artist Peter Howson, and features - as if it needed pointing out - the singer Madonna, who has sat for him on previous occasions. But who's this stealing through the curtains to lay a sausage-fingered paw on her over-aerobicised thigh? Why, it's the Queen Mother of Pop's occasionally employed husband Guy Ritchie, who in this disturbing piece contrives to make Shrek look like Alain Delon (Plein Soleil era)."

Venstre, høyre, venstre, høyre, hvor nå?

Det månedlige debattmagasinet Prospect stilte i mars-utgaven spørsmålet: Venstre mot høyre definerte det 20. århundre. Hva er det neste som tar over? Svarene blant bladets ulike bidragsytere fra ymse politiske fløyer samt kultureliten viste at det er mye pessimisme ute og går, gitt.

Homoerotisk voldsorgie

Man kan si mye om de dataanimerte six-packene i tegneseriepastisjen 300, som de siste ukene har gått på kinoer verden over. Men kan det tenkes at filmen i all sin fascistoide estetikk faktisk er et skjult forsvar for å tillate homoer adgang til USAs væpnede styrker?

Rockonomics

Billetthaier nå er ikke som før i tiden. Da kunne du lett spotte de utenfor konsertlokalet:
"Easy to spot in the forest of skinny jeans are the oversized sports jackets and white trainers of the ticket touts, selling and reselling for a tasty profit."

Noe som minner meg om dengang jeg kom i prat med en fyr på en overcrowded buss mellom Angel og Liverpool Street i London. Han ble helt i fyr og flamme da han fant ut at jeg bl.a jobbet som musikkjournalist og gav meg sporenstreks et par mobilnumre han kunne kontaktes på. Jeg lot være å kaste meg på denne anledningen til å starte min egen cottage industry (hvem vet, kunne snart beveget meg over i cottaging industry også; for å omskrive et gammelt utsagn: Den som selger svartebørsbilletter, selger snart mennesker.)

Den moderne billetthai derimot henfaller slett ikke nødvendigvis til stereotyper som den man finner beskrevet i Guardian-artikkelen. Istedet har nettet bidratt til at alle fra studenter via syngende husmødre til bestemødre kjøper opp flere billetter enn de trenger og selger overskytende billettmasse til blodpris. Et eksempel på at demokratisk overskudd? Helt klart noe å lære for EU-kommisjonen når de forsøker å gjøre noe med det demokratiske underskuddet i organisasjonen.

Post gisseldrama i Iran

Hvem er så den store vinneren av propaganda-krigen i kjølvannet av standoffen mellom Iran og Storbritannia... iransk fashion! Egentlig et rubbish stykke kommentering dette her, men poster det helst på Droneland fordi kommentarene fra leserne tidvis har høy underholdningsverdi.

SexybackupCameron

Doing the rounds på YouTube er denne mashupen av David Cameron og Justin Timberlake, der footage av Tory-lederen, som jo som kjent er besatt av å appellere til sin indre fjortis (og evige fjortiser, så lenge de er over 18 og kan stemme på ham ved neste valg), oppå JTs SexyBack. Oh dear!

Sexx Laws

Det kan så være at livet er for kort for fransk film; boken Lust In Translation viser dog at om du vil ha et sunt sex-liv så er det bedre å være fransk enn amerikansk. Noen stereotyper er tydeligvis fortsatt på plass.

Historietime

En ny episode hvor Cartman & co oppfordrer til anti-semittiske handlinger viser bare nok en gang hvorfor vi trenger South Park. I en verden av politisk korrekthet er det godt at noen står på barrikadene og kjemper for ytringsfriheten. Poenget til Matt Stone og Trey Parker er da nettopp også at frykten for å tråkke ulike religiøse grupper på tærne har ført til at de store mediebedriftene bedriver en usynlig sensur av serier som våger å stille spørsmål rundt vedtatte sannheter. Glem heller ikke at en rekke skoler har sluttet å undervise elever om temaet jødeutryddelse av samme grunn. Langt mer grunn til å frykte en slik utvikling enn en uskyldig animasjonsserie. Eksempel på dialog mellom to mødre fra nevnte South Park:
Mor 1: “Can Eric spend the night?”
Mor 2: “No, Eric is grounded for trying to exterminate the Jews last week.”

Bad Education

Det brukte å hete seg 'hey teacher, leaves us kids alone', men takket være ny teknologi og hjemmesider som britiske Rate My Teachers, hvor elever kan gi konstruktiv kritikk, slenge dritt om lærere eller tydeligvis legge ut langt mer eksplisitt materiale, så er ting helt snudd på hodet. Ikke for det, klart at lærere trenger kritikk, men iblant spør man seg om rettighetene til elever (og barn/unge) er gått for langt. Blame the parents!

Ashes to Ashes, Coke to Coke

Keith Richards fornekter seg ikke sin rockelegendestatus når han beretter om sin mest bisarre handling - dengang han snøftet kokain og farens aske for å skape en helt spesiell high... (Takk til Morten for tips.)

Piers Morgan vs The Guardian

Den skandaleombruste tidligere Daily Mirror-redaktøren Piers Morgan har begått et strålende intervju med The Guardian-redaktør Alan Rusbridger i UK-utgaven til GQ. (Takk til Ole J for tips.) The Independent bringer oss høydepunktene herfra, så slipper man å betale for dette ellers ikke spesielt interessante magasinet. Her en liten sekvens der Morgan spør Rusbridger om lønnsnivået i den "sosialistiske" avisen The Guardian...

PM: What's your current salary?
AR: It's, er, about £350,000.
PM: What bonus did you receive last year?
AR: About £170,000, which was a way of addressing my pension.
PM: That means that you earned £520,000 last year alone. That's more than the editor of The Sun by a long way.
AR: I'll talk to you off the record about this, but not on the record.
PM: Why? In The Guardian, you never stop banging on about fat cats. Do you think that your readers would be pleased to hear that you earned £520,000 last year? Are you worth it?
AR: That's for others to say.
PM: Wouldn't it be more Guardian-like, more socialist, to take a bit less and spread the pot around a bit? We have this quaint idea that you guys are into that "all men are equal" nonsense, but you're not really, are you? You seem a lot more "equal" than others on your paper.
AR: Er... [silence].

Et politisk påskeegg

Charlie Brooker har talt: David Cameron er en idiot. Sammenlikningen med seriemorderen i Se7en er ubetalelig og den litt for "intime" skildringen av dårlig Tory-sex ligger ikke langt etter. Pluss også for denne grove oppsummeringen av Camerons personlighet (eller mangel på sådan):
There is nothing to him. He is like a hollow Easter egg with no bag of sweets inside. Cameron will say absolutely anything if he thinks it might get him elected. If a shock poll was published saying 99% of the British public were enthusiastic paedophiles, he would drive through the streets in an open-top bus surrounded by the Mini Pops.

Ulyckliga gatan?

Personlig tror jeg at hvorvidt man føler seg lykkelig eller ulykkelig er en prosess som i stor grad finner sted i hodet. Hvorfor er man ikke overrasket over å lese at melankoli og moderne tristesse er minst like mye fashion som valgfritt (med eller uten tilbehør)? Dvs for de som velger å betrakte seg selv som melankolikere. Som kjent, det finnes de av oss som velger å betrakte hver dag som en ny mulighet også. Hurra!

101 Love

This Much I Know er en sånn herlig liten søndagsspalte i The Observer, som jeg gjerne skumme gjennom når jeg leser avisen. En blanding av halvkjente og ukjente folk som forteller litt om livet sitt. Denne uken med en 101 år gammel spaltist med noen betraktninger rundt kjærligheten:

I was certain I would go quickly after my husband died. I was 76, and worn out. But I carried on dating until I was 90, and in my eighties fell in love with a gay man who I met on a Nile cruise.

People can live without sex, but they can't live without love. The more sex you have the more you want love. Love is the key - it's the only thing that matters.

En viss dobbeltmoral?

Selvsagt vil det finnes asylsøkere fra Zimbabwe som i disse dager utnytter den politiske situasjonen i hjemlandet. Selvsagt, mennesker er og blir opportunister. Men gitt den rådende politiske undertrykkelsen i Zimbabwe burde man kanskje la tvilen komme tiltalte til gode, i det minste i form av midlertidig oppholdstillatelse? Spesielt absurd blir det når man har tilfeller som dette hvor en tenåringsjente som blir virvlet inn i britiske innvandringsmyndigheters sex-for-asyl-skandale blir nektet oppholdstillatelse. En viss dobbeltmoral ute og går i det britiske innvandringsbyråkratiet?

Homofob biskop

Nok en dag, nok en homofob biskop; denne gang om en ungdomsarbeider som blir nektet arbeid fordi han er homo. Mest fantastisk er vel egentlig liksom-liberaliteten til den anglikanske kirken i dette tilfellet: "The standard they expect is based on a statement from the House of Bishops in the Nineties which said it was acceptable for staff to be gay but that they must remain celibate." Hvorfor forventes det en annen seksuell praksis av homoer enn av heteroer?