Puritanisme og singelliv

Financial Times sin filmkritiker Nigel Andrews ser på filmutgaven av Sex and the City (Sex og singelliv) basert på tv-serien og er ikke spesielt imponert. Han er dog imponert over utbudet av klær og sko for ikke å snakke om den ufrivillige humoren som filmen tidvis byr på:

Is there anyone who will take my confession? I have never seen a single episode of television’s Sex and the City. I offer no excuse, beyond my instinctive aversion to shows in which Americans pretend they are or can be sexually liberated. They are always hopeless at it – the Puritan ancestry tells – and so the results are always screamy, garish and winsome.