Hva har skjedd med musikken i fjernsyn for barn? Mens det før var eksperimentelle klanger som rådet grunnen er det som om en slags rasjonalitet er begynt å trenge gjennom i form av at alt skal være nyttig. Slik får man fenomener som Lazytown med sitt eplekjekke budskap, men der musikken leaves a lot to be desired ifølge The Times musikkskribent Pete Paphides:
It gets better if you watch Lazytown, but only as long as you turn the sound off. The show’s best intentions – rebranding fruit as “sports candy”, telling you to keep active – are undermined by a series of songs called the likes of Bing Bang and Energy, prolonged exposure to which leave you feeling as if you’ve been dragged up a dark alley and mugged by Aqua. So much for the healthy mission statement. If music was food, Lazytown would be mostly sugar and tartrazine.
Istedet burde man kanskje vende tilbake til de gamle idealer for barne-TV-musikk som blir beskrevet slik av Jonny Trunk, eieren av Trunk Records, som har gitt ut en rekke temamusikk fra gamle fjernsynsprogrammer på CD for første gang:
According to Trunk, the best children’s TV music is an imperfect fit between what the audience thinks it wants and the people who are around to provide it. Folk musicians ended up providing music for programmes such as Play Away and Bagpuss because the sort of people who went to folk clubs in the Sixties were BBC producers.
20. jan. 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar