Stingalong

Godt at man har spalter som Lost in Showbiz, som gir oss innsikt i dobbeltmoralen til kjendisene våre. Dere vet, de som løper omkring og skinnhelligt støtter alt fra jordskjelvofre i Haiti til urinnvånere i Amazonas. Og som Droneland har skrevet om både på denne bloggen og ikke minst i sin nå avgåtte spalte pop-preik i Bergens Tidende, så er Sting en av sjefssynderne.

Noe som bare kan bekreftes etter avsløringen om at han sist høst spilte for datteren til Uzbekistans notoriske diktator, Islam Karimov. At eks Police-frontmannen i tillegg skjuler seg bak argumenter som at han trodde at konserten var arrangert av UNICEF (blank løgn) samtidig som prislappen for publikum var 45 ganger gjennomsnittlig månedslønn i Uz, går inn i kategorien ord blir fattige.

Sett fra et norsk medieperspektiv kan man samtidig bare beklage at ingen norske aviser har spaltister av typen Marina Hyde, som skriver om underholdningsbransjen med det sarkastiske blikket som trengs. I Norge skal det enten være «seriøst» eller «koselig». Alt utenfor disse båsene kan åpenbart skape tvil hos leseren. Men det er vel som med politikere, at folk får de avisene de fortjener. Selv om Droneland vil hevde at folk flest hadde fortjent noe bedre.